I dag har jeg latt en 15 mnd gammel sak frustrere meg såpass at jeg fant ut jeg måtte gjøre noe med det. Det krevde et par laaaange telefonsamtaler og samtykke fra mannen min. Det krevde også bruk av papir, penn, kalkulator og sunn fornuft. 3 av 4 ekke verst, hehehe. I hvert fall så trur jeg at jeg har lagt en helt grei plan for den kommende måneden, som forhåpentligvis vil skape et litt bedre liv for Morten og meg i lang lang tid framover. Man kanke vinne uten å satse, og i dag satsa jeg stort. Selvfølgelig vil jeg gå rett på snørra hvis planen ikke går i boks, og tapet vil bli hulket og grått over i evig tid. Men... Jeg har tatt en avgjørelse og da må jeg leve med det - uansett utfall. Hva jeg snakker om? Det ekke så nøye. Cluet her er at jeg har brukt hjernen og lagt planer. Flink jente!

Frustrasjonen har, som dere kanskje har sett på facer'n, gått utover inventaret i huset her. Hvis jeg blir frustrert nok så begynner jeg å ommøblere. Jeg kanke anbefale å ommøblere når man er frustrert sånn egentlig. Nei. Ikke gjør det! For det første kan ting lett gå i stykker fordi du napper for hardt i et skatthold som egentlig i utgangspunktet var for tungt til at det kunne håndteres av bare èn person. For det andre ere lett å skade seg fordi man napper tak i et vitrineskap og ikke skjønner bære når beina glir ut fordi man glømte at faenskapet var skrudd fast i veggen. For det tredje så dulter man borti og slår seg i alt mulig fordi det har da aldri stått noe møbel DER før! Når'n endelig har fløtta på ting slik man så for seg så stemmer jo ingen ting fordi bruk av tommestokk er så oppskrytt lissom. Og lampene blir jo helt feil, og skal man flytte lamper så ser man jo at veggen egentlig var møkkete, men man kanke vaske bare der lampene hang, og man starta jo ikke jobben for å vaske. Eller?
Åsså blir'n møkka lei og byner å tvile på jobben som er gjort, og vurderer å fløtta alt tebake dit det sto, men så har man jo rekki å laga flere skruehøl i vegga, og dem ekke pene å se på, og det får da være måte på hvor mange bilder man skal henge opp på vegga for å skjule de stygge høla!
Dessuten ere sånn at de fleste ommøblerer for å få det mer åpent. Mer romslig lissom. Mer strukturert. Mer fremkommelig i forhold til rengjøring og sånn. Det hakke jeg klart. Her blei det trangere, tungvinnere og voldsomt mye å snuble i. Joggu er jeg glad jeg ikke plutselig er blitt blind da, for da hadde jeg slått ihjæl meg i løpet av 5 minutter. Til og med bikkjene her flyr rundt og skriker fordi de dulter borti noe som aldri har stått der før.

Det finnes en positiv greie med ommøbleringa da. Grunnen til frustrasjon er borte. Ikke frustrasjonen i seg sjøl, men årsaken. Frustrasjonen er der like fordømt, men fokuset er blitt drastisk flytta lissom. Nå ere daue ting som frustrerer. Materielle ting. Ting uten betydning. Ting som ikke føkker opp verken følelser, engstelse eller nattesøvn. Materielle frustrasjoner er helt ok. De kan knuses med f.eks motorsag.
Den andre positive greia er at møbla og vegga blir jo vaska, og det er helt greit å ta en sånn sjau innimellom.
Egentlig, helt ærlig, så burde jeg vært megafrustrert mye oftere, for da trur jeg jaggu meg det hadde vært dønn strøkent og reint her til en hver tid!

Dagens gode gjerning: Lagt føringer for framtia.

Dagens middag: Karbonade med potet og saus

Dagens ordtak: Uansett hvor sakte du subber rundt, så knuser du alle som bare ligger på sofaen.

Dagens film: Ikke noen film i dag,
men en animasjonsserie fra gamle dager. To gode naboer.
 "...a je to!"