Så, hva gir man i gave til en som ikke har telling verken på dager eller år lenger? Den brutale realiteten er at det gjøkke no on du ikke gir en dritt. Han har glemt det etter to minutter likkavæl. Men, jeg syntes jeg måtte finne på noe, så jeg fant ut at jeg kunne gi han en mobiltelefon. Ler du nå? Hva i all verden skal en dement med en mobiltelefon? Antagelig husker han ikke at de er oppfinni en gang.
Greia er at han bor jo i aldersleilighet sammen med mamma. Mamma ekke så rask til beins, men hu er oppegående i toppen. Mamma er den som ordner det meste, og det er hu som ringer, tar telefonen, og passer på at mobilen blir lada opp. Pappa, stakkar, er den som gjemmer bort mobilen på de utroligste plasser. Antagelig fordi han ikke lenger veit hva det er. Uansett da, så synes jeg foreldra mine hadde fortjent en ny mobil. Jeg aner ikke om de innehar noen rekord av noe slag, men dere skjønner... Mobilen dems er noen år gammel.. Første gang dem fikk telefon så var det åsså jeg som fiksa det til dem. Som bursdaggave. Til pappa. Yup. En god gammal Nokia 1610i fra 1995! Jeg trudde egentlig det var den de fortsatt hadde, men jeg tok feil. De har jo en som er "mye" nyere - en Nokia 5110 fra 1998.Den har vært til reparasjon kun èn gang, og den fikk nytt batteri for en del år siden. Hvor mange av dere, som skifter mobiler hvert kvartal, som bruker smarttelefoner til alt mulig, som bare MÅ ha de nyeste appene, hadde klart dere med den samma mobilen i 16 år? På de 16 åra har jeg vel sjøl hatt minst 20 forskjellige, veit jeg. Mobiler altså.
Så, hva fikk pappa i dag? Jo, han fikk en Doro PhoneEasy 520x. Jeg hadde noen runder med mamma om at den grønne knappen er "hei-knappen", og den røde er "hade-knappen". Stort mer en det trenger de ikke å vite. Doro er flinke til å lage enkle telefoner som de fleste forstår. Men, jeg tviler vel på at den vil holde i 19 år...Kjøpte meg telefon sjøl i dag. Blei det Lumia? Nope. Blei det Galaxy? Nope. Blei det iPhone? Nope. Åssen smarttelefon blei det da? Jo, det blei en gul Nokia 301.
Sier du at det ikke er noen smarttelefon? Hmmm... Jeg har taster i stedet for å trykke på et display (som ikke tåler enn dritt i lengden), jeg har overlegen batterikapasitet, jeg har enkelt oppsett, OG jeg har en telefon jeg kan bruke som telefon. Og DET er jo supersmart. Jeg er av de som ikke gidder pakke hele livet mitt i en bitteliten maskin. Jeg har pc, jeg har kamera, jeg har gps. Disse tingene bruker jeg ved behov. Akkurat som med mobiltelefon. Den kan jeg bruke til å snakke med mennesker med, og jeg kan også sende/motta sms. Etter behov. Jeg trur nemlig, at hvis jeg sku gått rundt med en alt-i-ett maskin så ville mine behov forandre seg der etter. Jeg har lyst til å styre mobilen, jeg vikke at mobilen skal styre meg. Så, er jeg fornøyd med min gamledagse tastetelefon? Ja, så langt er jeg faktisk det :-) Dere veit den reklamen om han mannen som sniker elskerinnene forbi kjerringa som er oppslukt av alt-i-ett maskinen sin? Det ER noe i det. En annen ting jeg har sett tydelig forskjell på, er at jo mer "sosiale" folk er med mobilen sin, jo mindre sosiale blir dem inn real life. DET skal Morten min ha. Han har sånn megamaskingreie, og han er faktisk veldig avhengig av den i jobben sin, MEN han driver ikke og duller og tukler me'n hele tia. Mobilen sin altså. Real people lives real life!Hvis du, mot formodning, sku føle deg negativt truffet av det jeg har skrivi så husk at jeg må jo rettferdiggjøre mitt eget valg i mobilverden :-))
Dagens gode gjerning: Tok med kake til pappa.
Dagens middag: Nei... den har vi ikke sett.
Dagens ordtak: Telefonen er et moderne symbol på samvær som aldri finner sted.
Dagens film: The call med bl.a Halle (Maria) Berry
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar