Hælja kom og hælja gikk, men je fekk ittno ...
Jada, nei da så. Egentlig litt trøtt i trynet, og rimelig klar for søvn, men så ere denna blogginga som jeg er blitt så avhengig av. Jeg har jo faste lesere som ser dette som dagens høydepunkt og sånt skal man ta på alvor. Kan ikke skuffe sine trofaste følgesvenner :-) (Heter det forresten Følges venner eller følge svenner?

I dag sku vi ha gårdsbesøk fra Hunndalen, noe jeg egentlig har glea meg til å flere måneder. Slik gikk det ikke. Blei nødt til å avlyse. Det ble plutselig akutt fôrmangel her pga mugg hos leverandør. Dyra må jo ha mat, så det vakke snakk om annet enn å prioritere henting av høy. Vi begynte å ringe rundt, men det var ingen som hadde noe til overs. Først ringte vi venner, og så venners venner, og så ringte de til sine venner venner igjen, men det fantes ikke noe å oppdrive. Alle er jo tomme for høy. 
Det løsna til slutt, etter å ha sitti pal med telefon i 5-6 timer, så fikk vi napp oppi Brøttum. Yes! Endelig. Menneh... Morten hadde ikke med seg bilen hjem i hælja, og jeg hakke hengerfeste. (Setter da faen ikke hengerfeste på en sportsbil!!!) Så var det å tenke litt igjen. Det endte med at vi byttelånte bil med naboen. Suburban har jo god plass, og rundballen vi sku hente ekke standard ball, men 90-ball. Etter at alt løste seg så sov jeg litt.

Morten vekka meg og sa han måtte rekke toget. Hvilket tog? Toget fra Gjøvik kl 17.30. Etter å ha kikka på klokka ba jeg han droppe det. Får da være måte på hva man skal rekke på 35 minutter. Han vakke akkurat reiseklar sjøl heller, der han sprada rundt i pysj, og velur på tenna.. Vi reiste derfor slik at vi sku ha god tid til neste tog.

Oppi Brøttum var det greit å finne fram, men vi venta en god stund på han som eide rundballene. Det gjorde ikke noe, vi hadde fortsatt god tid. Rundballene hadde grei størrelse, så vi regna ut at den ville gå akkurat inni suburban. Det gikk akkurat ikke. Fant ut at vi måtte skjære litt av ballen fordi den blei litt for høy. Det gikk jo fint, for vi hadde fortsatt ganske god tid. Etter å ha skjært av litt så gikk den fortsatt ikke inn i bilen. Vi bynte nå å få dårlig tid. Toget fra Gjøvik kunne vi bare glemme, men toget fra Moelv kl 19.36 kunne vi kanskje rekke. Så var det å skjære av litt til av ballen, og DA gikk det. Vi hadde da 10 minutter igjen til toget sku gå fra Moelv. Med diger bil på smal, svingete grusveg, full av vaskebrett, og med en 300 kilos rundball baki som vagla fra sie til sie i svinga, så holdt det akkurat. Toget sto på perrongen da Morten fløy avgårde med sekken sin, og akkurat i det han gikk på toget måtte jeg rope etter han for full hals. "Morteeeeen! Detta toget går til Lillehammer!!!" Heldigvis hørte han meg, hoppa av toget, løp bortover, nedover, under og oppover, og rakk akkurat å komme på plass da toget hans kom. Kjenner jeg blir stressa igjen bare ved å skrive om det...

Trygt og godt hjemme igjen, glad for at alt årna seg så hadde jeg bare ett problem. Åssen i helvete sku jeg få denna rundballen ut igjen av Suburban? Det er jo som å dra en seigmann ut av en sparegris. Kort fortalt, Kimer'n årna det. Han klarte faktisk å dra ut faenskapet. Har du lest hele historien nå og lurt på om det sku vært noe sammenbrudd oppi dette? Det vakke det vettu. Ikke da. Men, da jeg sku mate hesta, og jeg dro av plasten, så føltes det som om hele dagen bare var en eneste stor bløff. MUGG!!!

Dagens gode gjerning: Støvsuga bilen te naboen.

Dagens middag: Ymse (Stekte biter av bacon, potet og medisterpølse, servert med mauleost.

Dagens ordtak: Den late sauen synes ullen er tung.

Dagens film: Top Gun med bl.a Tom Cruise