Mitt treogtreddefte innlegg har jeg lyst te å dedikere til Oskar II. Eselet.
Han er en fin fyr, rolig, forsiktig, nysgjerrig og kosete. Han sekke ut som vanlig esel, sånn grå og kjedelig lissom, han er kvit med svarte flekker. Blanding av ku og dalmatiner på en måte.
Oskar har vært her i halvannet år. Jeg så på finn.no (herregud for ei livsfarlig netside altså) at han trengte et sted å overvintre. Ese, tenkte jeg, det er kult.. Det har vi ikke hatt før. Så jeg ringte, og hu dama som hadde'n synes plassen vår hørtes veldig fin ut. Så, det blei så vi henta'n da. 

Bare det å hente'n vakke enkelt egentlig. Morten kjørte på den tia C3 som kun gikk på 2,5 sylindre. Det kan vel sammenlignes med en motorkraft på linje med fotkraft nåru sykler. Vaffal i oppoverbakke. Men, han var jo i Oslo, og eselet sto i Asker. Morten måtte helt uti Holter for å få lånt hestehenger, og da han satte hestehengeren bakpå C3'n så så det jo rett og slett ut som han dro med seg egen garasje. Han kom seg te Asker da, uten å dræpa kløtsjen helt, og han fikk MYE oppmerksomhet langs vegen. Han kjørte jaggu meg gjennom en kontroll også, men polisen vart bare stående og måpe, og glemte helt å vinke'n inn.

Eselet kom da etter hvert fram, og lille Falco (Falabellaen) tok imot han som om han sku vært en bestevenn han ikke hadde sett på årevis. Fra det øyeblikket har Oskar og Falco vært uadskillelige.
Oskar fant fort plassen sin i flokken. Hans rolige natur og store hjerte fikk alle til å føle stor tillit til han. Det var de samme egenskapene som gjorde at jeg begynte å få problemer. Store problemer. Jeg blei veldig fort veldig gla i denna vesle tassen. I tillegg var han enkel å håndtere, sale opp og ... rett og slett enkel å ha med å gjøre.

Høsten gikk. Vinteren kom, og vinteren gikk. Det blei vår. Jeg visste at Oskar snart skulle reise fra oss igjen. Han var jo bare på vinterfôring. Jeg sleit. Jeg ville ikke skilles fra Oskar, og jeg hata tanken på at han og Falco sku miste hverandre. Jeg bynte å lure på om jeg sku ringe dem som hadde han og si at han var dau, stjælt eller noe, men sjølsagt gjorde jeg ikke det.
Dagen jeg hadde grudd meg te i 8 måneder kom. Dem ringte...

Nå viste det seg at de faktisk ikke kunne hente igjen Oskar. Og etter mye om og men, hit og dit, altfor stort pengekrav og utnytting av vår kjærlighet til Oskar, så fikk vi heldigvis lov kjøpe han. DET var en gledens dag, det.
Må jo nesten ta med hva jeg klarte å si da vi sku skrive kontrakt. Hu dama ville vi sku skrive at de hadde forkjøpsrett hvis det blei sånn at vi ikke kunne han han lenger, hvorpå jeg klarte å si: -Nå hare seg slik, at de dyra som kommer hit har en tendens til å ikke komme levende her ifra.

Dagens gode gjerning: Gitt Oskar ekstra gulrot :-)

Dagens middag: Vossakorv med poteter og kålrabistappe.

Dagens ordtak: Noen ganger oppfatter du ikke øyeblikkets verdi før det er blitt til et minne.

Dagens film: Ikke uten min datter med bl.a Sally (Margaret) Field