
Når jeg er lei meg så er en hest god å søke trøst hos. Man kan prate med dem, kose med dem og søke varme og trygghet hos dem. Faxi er fin sånn. Han lar meg klatre og rulle og ligge og gnikke og alt mulig med han. Hvis du aldri har opplevd å få trøst av en hest før, så kan jeg anbefale det på det sterkeste.
Ikke bare hesten vettu. Oskar har åsså en sånn innebygd "mamma-ekke-bra-i-dag radar", og han stiller seg åsså til disposisjon og lar meg klenge akkurat som jeg har behov for. Dyr er verdens beste terapi. Vaffal for meg! Jeg vokste opp uten så mange til trøst, men jeg har alltid hatt dyr. Har stort sett gått i katter da jeg vokste opp, utenom ku da. Kuer er åsså gode og varme og ligge på. Hunder har jeg hatt hele mitt voksne liv, men det er forskjell på hvor trøstende det er. Phoebe er veldig var på åssen jeg har det, så hun blir nærmest slitsom og masete i lengden, hehe...
Poenget mitt er: Er du lei deg, eller bare mangler energi, så ta en tur opp på tunet. La dyra vise at de bryr seg, og kjenn på hvor godt man faktisk har det, til og med på teite dager :-)
Dagens gode gjerning: Barnevernsak
Dagens middag: Hj.laga medisterkake med potet og kålstuing
Dagens ordtak: Den som sier at penger ikke kan kjøpe lykke, vet ikke hvor det er hester til salgs.
Dagens film. Desperado med bl.a Josè (Antonio Dominguez) Banderas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar